Reisebrev del 2: Maraton for stort jazzensemble

Reisedagbok, Ensemble Denada

Dag 4
Bandet er omsider fulltallige etter at trommeslager Håkon Mjåset Johansen har vært på reisefot i ikke mindre enn 36(!) timer for å nå frem til siste øving. Tre av oss dro ut tidlig på morgenen for å finne en anbefalt butikk for afrikanske musikkinstrument, men det ble med forsøket. I stedet fikk vi sett litt mer slitne (og for oss litt skumle) deler av Grahamstown, og fikk med oss en containerfrisørsalong (mulig nyord2015), en totalt nedslitt Afri Café (perfekt navn for desken i VG), pluss masse løshunder i tillegg til tre esler (ett av dem på tur alene). Vi tror det var ganske lett for alle rundt oss å se at vi var på villspor. Heldigvis nådde vi tilbake til øving og sound check som begynte kl. 11. Øvingen gikk veldig bra og musikerne fikk en god pause før konsert.

Det skulle ta fire dager før det ganske gigantiske markedet i Grahamstown ble oppdaget av reisefølget, men etter vi først oppdaget det ble det brukt både tid og penger her. Ti store telt med fire rekker salgsboder, mange mange spennende mattilbud, bla to boder som solgte en ny favoritt innen hurtigmat; Kuduburger – afrikansk versjon av vår elgkarbonade.

Konsertprogrammet begynte med legendariske Louis Moholo-Moholo klokken fem. Moholo-Moholo stilte med eget spesialsammensatt band for anledningen med Mark Fransman på tenorsax, Kyle Shepard på piano, Shane Cooper på bass, og Ernst Reijseger på cello. Moholo-Moholo er Sør-Afrikas Buddy Rich og et vitalt fyrverkeri av en 74-åring og ga publikum en oppvisning i skarptrommevirvling i fri galopp.

Etter en hektisk omrigg- how to get a 19-piece big band rigget in an hour; -var det tid for den afrikanske premieren av «Ensemble Denada meets Maria Schneider». Salen var full av forventningsfulle publikummere, som fikk både band og bandleder behørig introdusert. Det starter forsiktig, men utover i konserten tok bandet virkelig av og salen var i full fyr. Et band med fantastiske solister og vanvittig trøkk. Det er morsomt å være på konsert med publikum og band som virkelig tar av.

Premieren ble feiret med middag og veldig hyggelig selskap – is it possible to get a table for 23, please? Veldig hyggelige servitører på restauranten som i ettertid lett kan kalles Konkovas bistro, gjorde det nesten mulig, men vi ble 16 + 7 i stedet. Stemningen var veldig munter, direkte sprudlende vil man kunne si, og selv om vi kanskje var en krevende gjeng både i antall og konstante forsøk på spøk og moro, må det også ha vært morsomt å ha oss på besøk. Etter middag ble det samling rundt straffesparkkonkurransen mellom Nederland og Costa Rica, før de med minst bekymringer for morgendagen dro på National Arts Festival sitt faste afterparty-sted, The Long Table. The Long Table er et veldig hyggelig sted – opprinnelig en forsamlingssal/konsertsted, med langbord, matservering fra buffet, og bar på scenen. Det ble veldig seint for noen av oss; minst en trombonist ble observert dansende, en skarve produsent ble forvekslet med en super saksofonist og ble gjenstand for sefies with… og tre sørafrikanske musikere fikk bevist en stayer-evne utenom det vanlige.

Dag 5
Dagens øvelse: Maraton for stort ensemble. Ikke alle kvelder ender like tidlig og etter gårsdagens konsertopptur, var det også på sin plass å feire litt, og glemme at det ventet en usedvanlig lang dag i musikkens tjeneste. Med øvelse fra kl ti til to og lydprøver og to intense konserter på kvelden (for en tapper trompetist ble det tre av hver!), var det langt mellom pausene, men heldigvis fikk vi overtalt fru Schneider om å vente med lydprøve til omriggen, og en velfortjent lunsj ble fortært. Dagens første økt kunne for øvrig endt med katastrofe for en av Denadas trofaste da saksofonen falt ut av bagen på vei av scenen. Lyden av et instrument som treffer gulvet fikk alle til å stoppe helt opp, men heldigvis ble det med et par bulker og litt skeiv mekanikk. En saksofondoktor blir nok uansett kontaktet ved ankomst Norge til uka.

Konsertkvelden var garantert den med flest musikere på scenen. Først ut var SA Tribute Big Band (featuring Marius Haltli). Undertegnede var ikke tilstede under denne, men etter sigende var også den en suksess. Omriggen gikk smertefritt, og det ble også tid for litt øving før Ensemble Denada og Maria Schneider møttes på scenen igjen. Nok en utsolgt konsert, og etter intense 80 minutter var samarbeidets høydepunkt et faktum. En kanonkonsert! En tydelig rørt Maria Schneider kunne ikke få takket de fabelaktige musikerne nok. Som produsent for dette ensemblet er det er ære å få arbeide med så flinke folk.

Tid for omrigg igjen og for å gjøre utfordringen litt større planla vi å gå fra standard storband oppsett med Schneider til Ensemble Denadas vanlige oppsett. Et hyggelig og effektivt crew av teknikere arbeidet på spreng og fikk alt på plass før dørene igjen åpnet. Om man var stolt av jobben tidligere, var man om mulig enda mer stolt etter Ensemble Denadas egen konsert. Konserten startet vel seint på en søndag (kl ti) og salen var ¾ fullsatt, men til gjengjeld var det et til de grader entusiastisk publikum og tilbakemeldingene underveis og etterpå var med ord som fantastic! og unbelievable amazing!. Dan Shout fra Schneider-bandet var helt overveldet og konkluderte med ”how am I ever going to play my music after this!”.

Helge Sunde introduserte låtene i tørrvittig toppform og Ensemble Denada gjorde en veldig sterk konsert. For å glede vikar på bass, Frode Berg, ble tempoet på noen av verstingene i repertoaret skrudd et hakk opp. Det er mulig at erfaringene med ”african time” gjorde bandleder Sunde ivrig på å vise ”strynsk tid” i Sør-Afrika. Maria Schneider overvar hele konserten og var mektig imponert.

Det var siste kveld og helt klart litt vemodig å måtte ta avskjed med veldig hyggelige folk og et veldig spennende land.

Dag 6
Sju av oss som hadde avreise mandag morgen fikk skviset inn en liten safari i Addo Elephant Park – et reservat som ble startet for å redde 10 elefanter i 1931, og som nå er Sør-Afrikas tredje største med en elefantbestand på ca. 600 individer. Ved siden av elefantene finner man nær en komplett samling sørafrikanske dyr som løver, neshorn, kudu (sørafrikansk antilope-type), struts, sjakaler, bøfler, leoparder, vortesvin, et stort antall reptiler, amfibier og fugler og den kjente vingeløse dungbeetle (møkk bille). Vi dro sammen med Melissa (van der Spuy) fra Schneider-bandet og den nederlandske trioen Fraanje/Reijseger/Sylla, og fikk huket av mange av dyrene vi ikke fikk sett på forrige tur, som elefant, struts, kudu, vortesvin, bøffel, sjakal og mange flere. Fantastisk å bli passert av en diger hannelefant bare centimeter fra bilen, og også å bli stoppet av 4-5 bøfler på vei ut av parken.

Forhåpentligvis blir det gjensyn med Grahamstown for flere av oss – musikerne i Ensemble Denada er veldig ønsket her, og det er bare å krysse fingrene for at de vil invitere hele Ensemble Denada tilbake en gang så det blir tur på oss som reiser uten instrument. Sør-Afrika må definitivt besøkes igjen uansett!

7.juli 2014
Jon-Olav Kringeland
Prosjektleder, Ensemble Denada

Bøffel-foto: Jon-Olav Kringeland
Resterende foto: Kari Grete Jacobsen