Østnorsk jazzsenter har levert høringsinnspill til Kommunal og moderniseringsdepartementet i forbindelse med Ekspertutvalgets forslag til desentralisering av oppgaver fra staten til de nye fylkeskommunene.
Oslo, 9.mai 2018
Ref: Rapport fra ekspertutvalg, Regionreformen, Desentralisering av oppgaver fra staten til de nye fylkeskommunene
Høringsinnspill til ekspertutvalgets rapport del V Kultur og kulturminnevern
Vi argumenterer for følgende innspill:
1. Norsk jazzliv er lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt
2. En overføring av tilskuddsansvar for regionale jazzsentre fra post 55 Driftstilskudd i Norsk kulturråd til de nye fylkeskommunene kan være positivt, forutsatt at alle nye fylker får samme tilskuddsansvar
3. Det bør opprettes ett jazzsenter i hvert nye fylke på Østlandet (Innlandet, Viken, Oslo og Vestfold-Telemark)
4. Det bør utarbeides en stortingsmelding om orkester- og ensemblefeltet
Østnorsk jazzsenter er et kompetanse- og produksjonssenter for jazz og improvisert musikk. Vår fremste oppgave er å arbeide for at musikkaktører i Østlandsregionen har en trygg og forutsigbar drift slik at publikum får et mangfoldig musikktilbud. Østnorsk jazzsenter utvikler talenter og rekrutterer unge musikere gjennom regionale ungdomsjazzorkestre, samt gjennom sommerens vakreste storbandeventyr: sommerkurs i storbandspill. Vi produserer og formidler ny norsk musikk gjennom å drive et jazzorkester i verdensklasse; Ensemble Denada, i tillegg til et unikt vokalensemble som kombinerer improvisasjon og komposisjon; Oslo 14.
1. Norsk jazzliv er lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt
Østnorsk jazzsenter er ett av fem regionale jazzsentre. Sentrene bidrar til formidling, produksjon, komposisjon og rekruttering til et bredt musikkfelt over hele landet. Våre aktiviteter rommer tilbud for og med amatører og profesjonelle. Norske utøvere og komponister innen jazz og improvisasjonsbaserte uttrykk har i snart femti år vært stilskapere av internasjonalt format, og har hele verden som marked og eksponeringsarena. Norsk jazz er, og har alltid vært, internasjonal. Norsk jazz’ internasjonale kraft ble allerede på 60- og 70-tallet demonstrert til fulle med det tyske plateselskapet ECMs utgivelser av Jan Garbarek, Terje Rypdal, Arild Andersen og Jon Christensen (m.fl.) side om side med Pat Metheny, Gary Burton, Chick Corea, Keith Jarrett og så videre. Siden den gang har norsk jazz’ internasjonale posisjon ikke blitt forminsket, tvert i mot. Jazzmiljøet, med alle dets bi- og undersjangre, smale så vel som brede, har fortsatt hele verden som arbeidsplass, og er både lokalt, nasjonalt og internasjonalt i sitt vesen.
De norske jazzorganisasjonene – festivaler og konsertarrangører inkludert – har gjennom årene bidratt til å forsterke rekrutteringen til feltet gjennom ulike kurs- og talentutviklingsprogrammer. Organisasjonene bidrar også til ny produksjon og formidling til publikum, platekjøpere og andre interessenter. Sammen med utøvere og skapere forvalter vi en unik norsk jazztradisjon som må dyrkes og videreutvikles både på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt plan.
I likhet med de fleste andre organisasjoner og institusjoner på kulturfeltet er jazzsentrenes formidlings- og produksjonsvirksomhet både lokal, regional, nasjonal og internasjonal. Et eksempel på dette er de regionale jazzsentrenes profesjonelle jazzensembler. Østnorsk jazzsenter driver jazzorkesteret Ensemble Denada. Denada består av fjorten av landets aller fremste improvisasjons- og ensemblemusikere som samarbeider med både nasjonale og internasjonale komponister, orkesterledere, solister og musikkarrangører. Ensemble Denada er riktignok et regionalt ensemble for Østlandet, men virksomheten er internasjonal. Denada gir ut plater på tysk plateselskap og turnerer i hele Norge, men ikke minst også i Europa, Asia, Afrika og USA. Denada framfører, bestiller, produserer og formidler norsk musikk, men samarbeider også med internasjonale komponister og bandledere. Sommeren 2018 spiller orkesteret for eksempel med en av verdens ledende storbandkomponister og flerfoldig Grammy-vinner, Maria Schneider (USA), på North Sea Jazz Festival i Rotterdam, Nederland, etterfulgt av festivalåpning på Molde Internasjonale Jazz Festival. Slik bidrar en regional forening, Østnorsk jazzsenter, til at det knyttes internasjonale bånd mellom komponister, utøvere, festivaler, konsertarrangører og produsenter. Virksomheten fører til at norsk musikk på svært høyt nivå eksporteres og formidles i inn- og utland, samtidig som vi etablerer nettverk mellom og samarbeid med lokale, nasjonale og internasjonale aktører. Gjennom slike internasjonale samarbeid henter de regionale jazzsentrene internasjonale impulser og strømninger hjem samtidig som vi bringer det ypperste av norsk kunst og musikk ut til verden.
2. En overføring av tilskuddsansvar for regionale jazzsentre fra post 55 Driftstilskudd i Norsk kulturråd til de nye fylkeskommunene kan være positivt, forutsatt at alle nye fylker får samme tilskuddsansvar
Vi mener at det prinsipielt sett ikke er noe i veien for å flytte «tilskuddsansvaret for det store flertallet av institusjonene innen musikk, scenekunst og museum til organ som er nærmest innbyggerne». Vi registrerer at flere fylker bekrefter i sine høringssvar at prinsippet om armlengdes avstand gjelder også for fylkeskommunal forvaltning, på samme måte som det gjør for statlig forvaltning. Derfor er det heller ingen grunn til å tro at fylkene kommer til å blande seg inn i kunstneriske prioriteringer, slik enkelte har hevdet i det offentlige ordskiftet.
Vi er positive til en eventuell flytting av tilskuddsansvar for de regionale jazzsentrene fra dagens post 55 Driftstilskudd under Norsk kulturråd til de nye fylkeskommunene. En slik flytting forutsetter imidlertid at alle nye fylkeskommuner får samme finansieringsansvar. Ansvaret må ikke legges utelukkende til ett fylke, som konsekvens av hvor senteret har postboks (dvs Oslo for Østnorsk jazzsenters del).
3. Det bør opprettes ett jazzsenter i hvert nye fylke på Østlandet (Innlandet, Viken, Oslo og Vestfold-Telemark)
Som vi har argumentert for over, er vår virksomhet vel så mye internasjonal og nasjonal som lokal og regional. Derfor bør staten ved en eventuell overføring av arbeidsoppgaver forutsette at produksjon, formidling, rekruttering og talentutvikling innen jazz og improvisasjonsbaserte uttrykk har like vilkår over hele landet. Dette kan løses ved at alle nye fylkeskommuner får ansvar for å bidra til drift og utvikling av regionale jazzsentre, og at det i den spesielt befolkningstette Østlandsregionen opprettes ett jazzsenter i hvert nye fylke; Innlandet, Viken, Oslo og Vestfold-Telemark.
I dag bidrar Oppland, Hedmark, Akershus, Oslo, Buskerud og Vestfold fylkeskommuner økonomisk til Østnorsk jazzsenter, selv om hovedansvaret for drift ligger hos staten ved Norsk kulturråd. Vi erfarer at fylkeskommunene i vår region har høy kompetanse på felter hvor de har blitt tildelt forvaltningsansvar; for eksempel for fylkesbibliotekene eller produksjon og formidling i DKS. Derfor tror vi at en overføring av arbeidsoppgaver fra stat til fylke kan føre til tilsvarende heving av kompetanse og kapasitet innen flere områder, enten det gjelder ansvar for fordeling av driftstilskudd eller det gjelder produksjons- eller utføreroppgaver. Fylkeskommunene har kompetansen til å fordele midler i dag, og ved tilføring av nye oppgaver og «friske» ressurser vil fylkeskommunene kunne utvikle mer kompetanse på disse områdene, herunder også ansvar for ulike produserende enheter på musikkfeltet.
For de regionale jazzsentrene vil overføring av ansvar for driftstilskudd fra staten til fylkeskommunene (forutsatt at alle fylker får samme ansvar) potensielt kunne føre til en sterkere tilknytning til fylkene, politisk og administrativt, enn vi har i dag. Vi tror dette kan være positivt. Samtidig er det viktig å understreke at vår aktivitet ikke er lokalt eller regionalt begrenset. Selv om vi heter «Østnorsk» har vi oppgaver og ansvar også ut over Østlandets geografiske grenser. Slik må det også være i fortsettelsen.
4. Det bør utarbeides en stortingsmelding om orkester- og ensemblefeltet
En forutsetning for en vellykket regionreform er også at staten legger føringer for hvilke oppgaver det nye forvaltningsnivået skal ivareta. Derfor bør den kommende Kulturmeldingen inneholde en beskrivelse av hvilke oppgaver regionene skal løse for å sikre et bredt og profesjonelt kunst- og kulturtilbud over hele landet. I denne forbindelse bør det utarbeides en orkester- og ensemblemelding som definerer hvordan vi kan sikre forvaltning og utvikling av ensembler og orkestre innen flere sjangere i både det institusjonaliserte óg det frie feltet. Vi bidrar gjerne med innspill til en slik melding.
Ekspertutvalgets rapport kan lastes ned og leses på Kommunal og moderniseringsdepartementet nettsider
