Østnorsk jazzsenter peker på at det må en kulturpolitisk vilje til for å løfte underrepresenterte aktører og sjangere, og at forslaget om å opprette nye ordninger i direktoratet neppe vil føre til mer åpenhet, armlengdes avstand og demokrati.
I 2023 ble det for første gang oppnevnt et musikkutvalg som fikk oppdrag om å foreta en helhetlig gjennomgang av musikkfeltet i form av en Norsk offentlig utredning (NOU) og å se både institusjoner, organisasjoner, frivillighet, skapere, utøvere og virkemiddelapparatet i sammenheng. Utvalget leverte NOUen «Musikklandet – flerstemt musikkpolitikk for framtiden» til kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery under arrangementet Kulturytring i Drammen 23. juni 2025. NOUen ble så lagt ut på høring med frist 14. november 2025.
NOUen og alle høringssvar kan leses på Kultur- og likestillingsdepartementets nettsider.
Felles høringssvar fra jazzorganisasjonene
Norsk jazzforum og de fem regionale jazzsentrene leverte felles høringssvar hvor organisasjonene blant annet tar til orde for:
- Å se finanseringen av musikkinstitusjoner og -organisasjoner over post 70, 74 og 75 i sammenheng med NOU-utvalgets anbefalinger om hhv. å etablere ordninger i Kulturdirektoratet og å overføre flere kulturpolitisk viktige satsinger til statsbudsjettet (…)
- Å øke det samlede tilskuddsnivået for å sikre den landsdekkende infrastrukturen av musikkensembler, arrangører og festivaler (…)
- Å styrke finansieringen av regionale musikksentre og organisasjoner (…)
- En betydelig økning av bevilgningene til musikkordningene i Norsk kulturfond, i tråd med utvalgets forslag (…)
- Å balansere arrangørstøtten mellom festivaler og klubber, og øke totalpotten slik at ikke noen får kutt når andre løftes
- Å styrke Statens kunstnerstipend og øke antallet flerårige stipend til jazzmusikere/komponister (…)
- Å styrke talentutviklingsprogrammer i samarbeid mellom fylkeskommuner, regionale sentre og profesjonelle aktører (…)
Les hele høringssvaret fra Njf og regionale jazzsentre her.
Tillegg fra Østnorsk jazzsenter
Østnorsk jazzsenter stiller seg bak det felles innspillet fra jazzorganisasjonene, og sendte i tillegg inn et eget skriv hvor man går dypere inn på enkelte temaer fra NOUen, blant annet:
- (…) det er et stort behov for systemendringer som kan føre til at et større mangfold innen det profesjonelle musikklivet oppnår forutsigbarhet, stabilitet og mer profesjonelle produksjons- og formidlingsbetingelser (slik utvalget påpeker). Imidlertid er vi i Østnorsk jazzsenter ikke enig med utvalget om at dette best løses ved å innføre en mellomposisjon mellom institusjon og fritt felt.
- (…) forskjellsbehandlingen mellom musikkinstitusjoner på statsbudsjettet og aktører i Kulturfondet er stor: ikke bare er det mile-, for ikke å si milion-, vis forskjell i tilskuddsnivå, men for institusjonene omfatter driftstilskuddet alle deler av virksomheten – inkludert musikkproduksjon, mens aktører i det frie musikkfeltet mottar virksomhetstilskudd via Norsk kulturfond hvor driftsmidlene ikke kan benyttes til innholdsproduksjon. Konsekvensen er at forutsetningene for nyskaping og repertoarutvikling i det frie feltet, for et betydelig antall aktører, må baseres på dugnadsvirksomhet.
- Utvalget for NOUen peker på at musikkensembler og -festivaler faller mellom stoler i dagens virkemiddelapparat, og at virkemidlene derfor bør oppdateres. Østnorsk jazzsenter mener dette gjelder tre typer aktører, ikke bare to: musikkensembler, musikkfestivaler og helårsarrangører.
- Vi i Østnorsk jazzsenter mener at hovedproblemet med dagens virkemidler for det offentlige, profesjonelle musikklivet er at institusjonene har langt bedre forutsetninger for drift enn aktører i det frie feltet. Det er først og fremst den enorme ubalansen i finansiering som må endres. Å etablere en ordning forvaltet av et direktorat (slik flertallet i utvalget foreslår) vil neppe bidra til mer åpenhet, armlengdes avstand og demokrati. Det må en kulturpolitisk vilje til for å løfte underrepresenterte aktører og sjangere.
Les hele Østnorsk jazzsenters tilleggsinnpill her.
