Sigrid Aftret presenterer sitt andre verk for OJKOS på Nasjonal Jazzscene onsdag 29. april. Publikum kan forvente seg musikk med et industrielt, elektronisk preg, og tekster inspirert av drømmer, myter og visjoner.
Hva kan du fortelle om det nye verket som skal fremføres på Victoria 29. april?
Med mitt siste hele verk for OJKOS hadde jeg lyst til å utfordre meg selv, både når det gjelder metode i skriveprosessen og hva slags materiale jeg til slutt leverer til bandet, samt min egen rolle som utøver. Jeg har kalt verket Scrying for Visions, og har samarbeidet med Viktor Bomstad for å utvikle et tekstmateriale inspirert av tekster om drømmer, visjoner og myter. Sammen har vi forsøkt å gå inn i et rom der hallusinasjoner og virkelighet glir over i hverandre.
Ditt forrige verk for OJKOS var inspirert av billedkunstner Anna-Eva Bergman. Er det noe spesielt som har inspirert deg denne gangen?
Jeg har latt meg inspirere av ulike typer elektronisk musikk, og har fått et skikkelig kick av uttrykk med et industrielt og eksperimentelt preg. Samtidig har både house og hiphop vært inne i bildet. Utfordringen har vært å skape noe som bærer det soundet som får det til å bruse i meg hos inspirasjonskildene mine. Det har ikke vært veldig intuitivt for meg å gjøre dette for et jazzensemble, men jeg har forsøkt å være kompromissløs når det gjelder å bruke de instrumentene som tjener lyden jeg er ute etter i hvert enkelt øyeblikk. En annen utfordring har vært å finne tydelige roller til hver musiker. I dette arbeidet har jeg fått strukket kreativiteten min, samtidig som jeg har ervervet ny kunnskap om den enkeltes verktøykasse.
Du har vært mye i Frankrike de siste årene. Kan du si noe om hva den franske scenen har betydd for deg?
Ja, det kan jeg, og jeg fortsetter å dra dit med jevne mellomrom. Den scenen og de musikerne er viktige for meg fordi de gir helt andre utfordringer enn dem jeg møter her hjemme. Det å tilbringe mye tid i en annen kultur gir meg også en slags trygghet – en visshet om at jeg ikke er helt uvitende om hva som skjer der ute. Samtidig blir det tydeligere for meg på hvilke områder jeg kan bli bedre. Det handler ikke om at noe er bedre enn noe annet, bare annerledes. Jeg opplever nettopp dette som noe av det viktigste i møtet med noe nytt: at vi er forskjellige, både på gruppe- og individnivå.
Du er også en av veteranene i OJKOS nå. Hvordan har tiden med ensemblet vært?
Det har vært en innholdsrik reise som har bidratt til mye av den formative utviklingen i årene etter studiene. Tiden i ensemblet har gitt meg kjøtt på bena og masse erfaring i møte med musikerlivet, både som komponist, bandleder og utøver. Jeg har også vært heldig og fått være med i to ulike utgaver av ensemblet, noe som har gitt meg innsikt i hvordan store ensembler kan driftes forskjellig ut fra medlemmenes ønsker og behov.
Siden sist gang du skrev for OJKOS har du også skrevet for Trondheim Jazzorkester. Kan du si noe om forskjellene mellom disse to ensemblene?
Den mest åpenbare forskjellen er strukturen. Trondheim Jazzorkester endrer besetning fullstendig fra prosjekt til prosjekt, selv om mange musikere går igjen. Dette gjør det mulig å skreddersy ensemblet til den konkrete musikalske visjonen man har. Musikken får også gjerne leve lenger i TJO, ettersom prosjektene ofte legges opp med tanke på turné og plateinnspilling. OJKOS har derimot i utgangspunktet fast besetning, med regelmessige konserter der ulike kunstneriske ledere og komponister bidrar hver gang. I dette ligger det en styrke: Ensemblet kan utvikle seg over mange år. Samtidig er en utfordring for OJKOS at man har få øvinger før hvert prosjekt, noe som gjør at mange ideer med potensial må prioriteres bort. Som komponist opplever jeg det som svært sunt å få bryne seg på det samme ensemblet flere ganger. Ønsker man det, kan man virkelig få det til å låte helt forskjellig fra gang til gang – og det er en spennende utfordring.
Onsdag 29. april på Victoria Nasjonal Jazzscene, kl.20.00
Andrea Giordano – vokal, elektronikk, Tuva Halse – fiolin, Andrine Dyblie Erdal – cello, Sol Léna-Schroll – saksofon, klarinett, Maria Dybbroe – saksofon, bassklarinett, Sigrid Aftret – saksofoner, vokal, elektronikk, Øyvind Mathisen – trompet, Peter Wallem Anundsen – trompet, Jørgen Bjelkerud – trombone, Martin Lee Thomson – euphonium, Åsmund Perssønn Ødegaard – gitar, Viktor Bomstad – gitar, joik, vokal, Gard Kronborg – bass, Trym Saugstad Karlsen – trommer, elektronikk
OJKOS drives av Østnorsk jazzsenter med støtte fra Norsk Kulturråd og Norsk Jazzforum.
