OJKOS spiller Tuva Halses Panorama

I november 2024 fremførte OJKOS & Tuva Halse verket Reconnection på Victoria. Musikken ble nylig utgitt med Tuva Halse Kvintett på Jazzland til strålende kritikker. Nå er hun klar med sitt andre helaftens verk for OJKOS. I den anledning har vi tatt en prat med Tuva.

Kan du si noe om forskjellen på Reconnection og musikken vi får høre førstkommende onsdag? Hvordan har du arbeidet med Panorama?

Med Panorama har jeg i større grad vært opptatt av den overordnede formen, og av hvordan ulike temaer går igjen på tvers av låtene og skaper en sammenheng gjennom hele verket. Jeg har også ønsket å utvide paletten og skrive låter med tydeligere særpreg, som skiller seg mer fra hverandre, samtidig som man kan kjenne igjen de samme musikalske strukturene i ulike former. Litt som forskjellige fjell i den samme fjellrekken!

Samtidig har jeg forsøkt å utforske det rytmiske i større grad, både i melodiene og som et grunnleggende element i komposisjonene. Panorama er likevel på mange måter en fortsettelse av Reconnection. Flere av de samme elementene går igjen i arrangementene: barokkinspirerte koraler og strukturer, et nordisk og atmosfærisk preg, og melodier som snor seg gjennom skiftende akkorder, harmoniske progresjoner og modulasjoner.

Hvordan var det å vokse opp i Molde, og hvordan har oppveksten påvirket deg som musiker, komponist og menneske?

Som tittelen Panorama antyder, har jeg vokst opp med fjellene rundt meg. Det å gå i fjellet har alltid vært en stor del av livet mitt, og er nok også en viktig del av identiteten min utover det å være musiker. Det er der det er stille, og hvor jeg får tid til å være med mine egne tanker og ideer. Det er kanskje litt klisjé å si, men det er nok på fjelltur jeg har fått flest åpenbaringer og opplevd de mest perspektivåpnende øyeblikkene. Det er en del av grunntanken bak dette verket: å beskrive panoramaet som et bilde på identitet og røtter, men samtidig på det å utvide horisonten og få nye perspektiver.

Hva inspirerer deg når du skriver musikk?

Det å beskrive og uttrykke spesifikke følelser er nok den største drivkraften min, både som komponist og utøver. Jeg synes det er få andre ting som kan formidle følelser på samme måte som musikk. Derfor handler mye av arbeidet mitt om å finne de musikalske virkemidlene som best kan få frem en bestemt følelse.

Barokken er en gullgruve for meg i så måte. Der finner man gjerne følelser rendyrket i ulike satser, i tråd med datidens idealer om affektlære. Jeg synes de harmoniske strukturene og måten melodier og temaer behandles på, er evig interessante. Tenk at man kan vri og vende på et enkelt tema og presentere det på så mange forskjellige måter. Det er noe av dette jeg har forsøkt å få til i Panorama: at lytteren skal kunne oppleve en større sammenheng, kanskje til og med ubevisst, gjennom å høre det samme temaet dukke opp i ulike former gjennom en hel konsert.

«Filmatisk» er et ord som ofte dukker opp i beskrivelser av musikken din. Er film en inspirasjon?

Når folk beskriver musikken min som filmatisk, tror jeg det handler om at den kan vekke bestemte bilder og stemninger hos lytteren, og at komposisjonene gjerne har en historiefortellende dramaturgi. Jeg er opptatt av at musikken skal ha en tydelig retning og et narrativ, både når jeg komponerer og improviserer, i motsetning til musikk som i større grad bygger på sykliske og repeterende former.

Det er kanskje også noe programmusikalsk ved det jeg gjør, i måten musikken forsøker å beskrive noe på. Det blir vel egentlig ikke mer fjelljazz enn å kalle et verk Panorama, noe jeg synes er ganske fett.

Hvordan ser resten av året ditt ut? Noen spennende nye prosjekter?

Det går ganske i ett fremover, noe som er veldig gøy! Uka etter konserten med OJKOS blir det tre konserter på rappen: først med Ingrid Olavas fantastiske nye Prøysen-plate, deretter en veldig spennende duo med den argentinske supertrompetisten Santiago Bortolomé på Molde Mundo, og så konsert med Daniela Reyes her i Oslo. Uka deretter starter novemberturneen med Susanne Sundførs nye bluegrass-prosjekt, som skal spilles rundt omkring i Norge hele måneden.

Midt oppi alt dette jobber jeg også med to albumutgivelser neste år, hvor den første kommer på Jazzland allerede i februar. Så det er mye spennende å se frem til – men jeg gleder meg også ganske til jul 🙂

---

Victoria Nasjonal Jazzscene, 21. oktober kl.20.00

OJKOS & Tuva Halse: Panorama

Tuva Halse – fiolin, harmonizer, Morten Georg Gismervik – cello, gitar, Andrine Dyblie Erdal – cello, Andrea S. Giordano – vokal, fløyte, Sol Léna-Schroll – saksofon, Sigrid Aftret – saksofon, Ville Lähteenmäki – bassklarinett, Peter Wallem Anundsen – trompet, Øyvind Mathisen – trompet, Jørgen Bjelkerud – trombone, Martin Lee Thomson – euphonium, Åsmund Perssønn Ødegaard – gitar, Benjamín Gísli Einarsson – piano, Gard Kronborg – bass, Trym Saugstad Karlsen – trommer