Reisebrev del 1: Festival- og katteliv i Grahamstown, SA

– Sør-Afrikanere har ikke så mange muligheter til å reise ut og høre jazz. Derfor inviterer vi heller musikere fra hele verden til å komme hit til oss, sier festivalsjef Alan Webster. Og når de først kommer hit for å spille på festivalen vår, sørger vi for at våre unge musikktalenter og musikklærere får mulighet til å lære mest mulig av dem.

 

Dag 1, onsdag 2.juli
Vi har reist i 26 timer og er endelig framme i Grahamstown, en stille, liten by med 25 000 innbyggere en times kjøring innover i landet fra Port Elizabeth på Sør-Afrikas østkyst. Denne uka har skolene her vinterferie, og National Arts Festival inntar alle ferietomme skolebygg og internater. NAF inkluderer intet mindre enn tre festivaler samtidig; kunst, teater og jazz – alle med hvert sitt kursopplegg for ungdommer fra hele landet. Jazzfestivalen samler 330 Sør-Afrikanske musikkstudenter og 90 internasjonale musikere for fem dager med kurs, workshops og konserter.
Vi blir tatt vel i mot og innlosjeres på et slitt, men fattet, internat. Fellesmiddagen viker til fordel for en sval bakgårdsrestaurant som serverer både calamares, biff, pasta og kinesiske vårruller i hovedgata High Street. Kokken leverer, og i tillegg serveres det øl fra lokalt mikrobryggeri. Etter at vi har løst de fleste verdensproblemene går vi opp til den lokale jenteskolen for å hilse på festivalsjefen og de andre tidlig ankomne festvalartistene. Her møtes vi aller først av et gratis wifi og alle nordmenn forsvinner øyeblikkelig inn i mobilen for å sjekke siste oppdatering fra Brasil. Flere i vårt reisefølge har vært her mange ganger før, og mobilknastringen avbrytes stadig av hjertelige Hello! So Nice to see you, man! med store bjørneklemmer og kraftige håndtrykk. Stemninga er varmere (på mange nivåer) enn vi har opplevd på jazzfestival før, og litt av vår medbrakte Norwegian stiffness er allerede i ferd med å smelte for G’town.

Dag 2, torsdag 3.juli
Vi la oss tidlig og våkner duggfriske og skrubbsultne. Frokosten serveres i en Harry Pottersk matsal, og vi får a full english breakfast akkompagnert av utallige Good Morning Maam/Sirs. Vi er litt takknemlige for at vi slipper å delta på prøvespilling for de to nasjonale ungdomsstorbandene kl 08. Studentene som ikke kommer gjennom nåløyet her, fordeles i sju andre band med tilnærmet storbandbesetning. De neste fire dagene starter med bandprøver hver morgen kl 9, etterfulgt av «Electives» fram til kl 15. «Electives» består av en imponerende lang timeplan hvor alle deltakere velger selv hva de vil gå på. Her bidrar alle festivalartistene med workshops og mesterklasser av ymse slag; fra instrumentundervisning til musikkteori, jazzhistorie og klasser med tittelen «Norwegian jazz: does it sound different?» (Svaret er forresten njaei.) I tillegg er det satt opp åpne prøver med alle festivalartistene hvor studentene kan lytte og lære.

 

Etter at Morten Halle har foredratt om Norwegian Jazz og en liten gruppe Ensemble Denadiere har spilt en kulokk for studentene, tar det en usedvanlig hyggelig festivalsjåfør no time å organisere en kveldstur til en av de mange nasjonalparkene i området. Vi klamrer oss fast i safarijeepen mens tre ville løver stirrer oss i senk mindre enn to meter fra bilen!

Dessuten så vi en flodhest, men han/hun forsvant raskt under vann, så det har vi ingen fotobevis på.
Dag to avsluttes på pub, hvor vår gode saksofonistkollega fra Cape Town, Dan Shout, innlemmer oss i de Sør-Afrikanske shot-spesialitetene…

Dag 3, fredag 4.juli
Ensemble Denada har prøver med Maria Schneider fra kl 10. Klasserommet vi er tildelt er i minste laget for en besetning på 19 pluss studenter som kommer inn for å høre på, så etter lunsj flytter vi utendørs. Vinterferie i Sør-Afrika betyr dagtemperaturer som varierer mellom 15 og 27. Hittil har vi opplevd den øvre delen av skalaen, så ut-øving er fint.

Schneider er en ivrig fuglekikker, og underveis i prøvene finner hun stadig fram kikkerten når hun får øye på arter hun ikke har sett før. En kan lære mye på jazzfestival. Blant annet at fuglekvitter her til lands gjør seg utrolig bra til amerikansk jazzensemblemusikk! Ikke’no ska-haa, ska-haa her, gett.

Innimellom fuglespottingen har duoen Kringeland og Jacobsen gitt en talk on jazz administration. Alle bidrar der de kan, er vårt motto! Men vi kan vel avsløre at det nok er de musikalske aktivitetene som drar de største publikumsmassene, og takk for dét.

Enda en rosa ettermiddagstime er på vei, og Schneider er fornøyd med prøvene. Middag i byen med storskjerm og siste nytt fra Brasil, før vi hiver oss ut i festivalprogrammet.

Første konsert blir også kveldens høydepunkt: trioen Haarmen Franje (piano), Ernst Reijseger (cello) og Mola Sylla (vokal) gjør et fantastisk sett sammen med en av Sør-Afrikas trommelegender, Louie Moholo-Moholo. De mest jazzkompetente i vårt reisefølge kan fortelle at sistnevnte har gjort en mengde legendariske innspillinger på 70-tallet som er vel verdt å sjekke ut.
Resten av festivalkvelden bringer ikke så mange ting å skrive hjem om, rent bortsett fra at stemningen er på topp og her skulle du vært!

 

Grahamstown, 3.juli 2014,
Kari Grete Jacobsen, daglig leder, Østnorsk jazzsenter

Ensemble Denada i Grahamstown, Sør-Afrika:
Helge Sunde, musikalsk leder/trombone
Frode Nymo, Atle Nymo, Børge-Are Halvorsen, Morten Halle, Shannon Mowday, Dan Shout (SA), treblås
Frank Brodahl, Marius Haltli, Hildegunn Øiseth, Marcus Wyatt (SA), trompeter
Erik Johannessen, Even Kruse Skatrud, John Davies (SA), tromboner
Olga Konkova, piano, Jens Thoresen, gitar, Melissa van der Spuy (SA), trekkspill, Frode Berg (bass), Håkon Mjåset Johansen (trommer)
Maria Schneider, komponist

I tillegg til undervisning er Maria Schneider og Ensemble Denada festivalens hovedartister i åpningshelga 5. og 6.juli. Ensemble Denada gjør to konserter med Schneiders repertoar og èn konsert med Helge Sundes Windfall-repertoar.

 

Alle foto: Kari Grete Jacobsen