Likestilt rekruttering til musikklivet, langsiktig finansiering av orkestre og ensembler i det frie feltet, økte bevilgninger til produksjons- og kompetansesentrene på Østlandet, gjenoppliving av tilskuddsordningen for lokale og regionale kulturbygg samt styrking av helårsarrangørene.
Østnorsk jazzsenter er et kompetanse- og produksjonssenter for jazz og improvisert musikk. Vår fremste oppgave er å arbeide for at musikkaktører i Østlandsregionen har en trygg og forutsigbar drift slik at publikum får et mangfoldig musikktilbud. Østnorsk jazzsenter utvikler talenter og rekrutterer unge musikere gjennom regionale ungdomsjazzorkestre, samt gjennom sommerens vakreste storbandeventyr: sommerkurs i storbandspill. Vi produserer og formidler ny norsk musikk gjennom å drive et jazzorkester i verdensklasse; Ensemble Denada, i tillegg til et unikt vokalensemble som kombinerer improvisasjon og komposisjon; Oslo 14.
Norske utøvere og komponister innen jazz og improvisasjonsbaserte uttrykk har i snart femti år vært stilskapere av internasjonalt format. Kulturpolitikken må bygge opp under fortsatt vekst og gode utviklingsmuligheter for norsk musikkliv. Mye fungerer godt i dag, men enkelte funksjoner i musikklivet kan forbedres gjennom aktive kulturpolitiske grep:
1. Likestilt rekruttering til musikklivet
De offentlige kulturskolene og det frivillige musikklivet må gjøres i stand til å rekruttere unge musikere på tvers av kjønn og sosiale barrierer. Gammeldagse kjønnsrollemønstre hvor gutter spiller sånn og jenter spiller slik må bekjempes. Opplæringstilbudet (både offentlig og frivillig) må inkludere samspillbasert opplæring i ulike musikalske sjangre og uttrykk, inkludert norsk og internasjonal tradisjonsmusikk, pop og improvisasjonsbaserte stilarter.
Improbasen og Barnas jazzhus’ opplæringsprogrammer for barn 7-16 år, jazzsentrenes tilbud innen ungdomsjazzorkestre/-vokalensembler, samt jazzlinjeutdanningene ved bl.a. NMH og NTNU utgjør et helhetlig opplæringssystem med to-for-én-effekt: elevene trenes i tradisjonell musisering hvor man gjenskaper og kopierer historiske stilarter parallelt med at de også utvikler evner som gjør dem i stand til å finne sitt eget, individuelle musikalske språk og dermed skape ny musikk. Ved å utvikle egne kreative evner og aktivt jobbe med å skape musikk, kan musikkopplæringen bidra til spilleglede og mestring for barn og unge. Vår erfaring er at kjønnsforskjeller i instrument- og sjangervalg elimineres når jenter og gutter allerede fra seks til åtte års alder har et opplæringstilbud som inkluderer både tekniske og kreative ferdigheter. Gjennom å starte tidlig kommer man stereotypiske forventninger om hvem som kan spille kontrabass og hvem som kan være vokalist i forkjøpet. Slik sikrer man at jenter og gutter har lik samspillkompetanse, og dermed stiller likt ved prøvespill til høyere utdanning eller i overgangen fra amatør til profesjonell.
2. Bygg opp orkester- og ensemblestrukturene i det frie feltet
I dag har vi etablerte nasjonale og regionale institusjoner innen symfonisk musikk, korps og opera. Disse orkesterstrukturene spiller en viktig rolle lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt med hensyn til å ivareta og utvikle ulike musikalske tradisjoner. De fungerer også som rekrutterings- og utviklingsarenaer for komponister, dirigenter, solister og orkestermusikere. Kulturpolitikken for de neste tjue år må bygge opp om tilsvarende strukturer for tradisjonsmusikk, jazz og improviserte uttrykk. Det er ingen grunn til at publikum flest ikke skal få mulighet til å bli utsatt for jazz med mer gjennom orkestre og store ensembler. De regionale jazzsentrene driver regionale jazzorkestre og vokalensembler i dag. Disse strukturene bør videreutvikles og sikres en langsiktig driftsmodell finansiert av stat og region/fylke i fellesskap. Slik kan vi sikre at nyskapende utøvere og komponister innen et bredt sjangermessig felt får stabile og forutsigbare rammer for produksjon og formidling over hele landet.
3. Østlandet består av flere regioner
Mange hevder at kunstnere og kulturtiltak i og rundt Oslo mottar mer offentlige tilskudd enn aktører i andre deler av landet. Dette stemmer ikke alltid. Østnorsk jazzsenter og kompetansesenteret MØST Musikknettverk Østlandet arbeider for og med aktører i henholdsvis sju og fem Østlandsfylker. Sammenlignet med tilsvarende enheter har vi ansvar for de desidert mest befolkningsrike og kunstnertette regionene i landet. Dette er selvfølgelig en styrke for virksomheten vår. Imidlertid gjenspeiles ikke Østlandsregionens store omfang i de statlige bevilgningene. Den statlige kulturpolitikken må bidra til et mangfoldig og livskraftig kunst- og kulturliv over hele landet, inkludert Hedmark, Oppland, Akershus, Buskerud, Østfold, Vestfold og Oslo. Bevilgningene til regionale musikkorganisasjoner på Østlandet bør styrkes på en slik måte at hver nye fylkeskommune har ett produksjonssenter og ett kompetansesenter for musikk.
4. Kulturbygg
Ordningen med tilskudd til lokale og regionale kulturbygg må gjenopplives. Både offentlige og frivillige kunst- og kulturaktører trenger tilrettelagte bygg for øving, produksjon og framføring.
5. Styrk helårsarrangørene
Festivalliv er bra! Men helårsarrangørene er minst like viktige. For å bygge et godt og mangfoldig musikkliv, trenger vi gode og mangfoldige helårsarrangører. Statlige tilskuddsordninger må være like gode for helårsarrangører som de er for festivaler. Den statlige kulturpolitikken må legge til rette for at både store, små, smale og brede konsertarrangører har forutsigbare rammer for planlegging og produksjon.
