Nyheter

Musikktenketanken OJKOS

Saksofonist Tina Lægreid Olsen og fløytist Henriette Eilertsen skal presentere splitter ny musikk med OJKOS. Dei har begge skrive musikk som skal la personlegheitene klinge.

En sabla krass berg-og-dal-bane som jeg bare måtte bli med på

Tina Lægreid Olsen er for tida å høyre i små og store ensemble der ho sjonglerer mellom forskjellige saksofonar og klarinettar. Med festivalsesongen allereie godt i gong, kan du m.a. sjå ho med Ensemble Denada, eller improvisere saman med skodespelarar på Det Andre Teatret i juni (!).

– Da jeg skulle sette meg ned og prøve å lage en plan gikk jeg gjennom lista med opptak på mobilen og fant noen ideer jeg ble inspirert til å jobbe mer med. Et av målene var å skrive musikk som musikerne i OJKOS kunne være med å forme og gjøre til sitt eget. I tillegg ønsket jeg å utforske de forskjellige klangmulighetene som finnes i et så stort ensemble.

Korleis er det å skrive musikk for eit ensemble som OJKOS? 

– Det er sjukt gøy og veldig skummelt. Jeg har vært gjennom noen prosesser – alt fra «dette er altfor enkelt å spille», «det låter utrolig kjipt og kjedelig (på Sibelius)» og «dette er bare teit og kommer aldri i verden til å funke», til å ha kikk og glede meg til å få det spilt. En sabla krass berg- og-dal-bane som jeg bare måtte bli med på. I utgangspunktet kunne jeg jo skrive hva som helst til den gjengen, og da ble presset på et tidspunkt litt for stort. Jeg har aldri skrevet for så mange musikere før, men jeg har fått mye god hjelp fra både musikere i OJKOS og andre venner. Så det ordna seg, og konserten på tirsdag blir så fet!

Har du nokre spesielle musikalske referansar til denne musikken?

Da jeg startet denne skriveprosessen, hørte jeg mye Girls In Airports. De har sjukt mange fete låter, og noe av det jeg digger mest er hvordan motiver bare kan i evigheter. Det har jeg blitt veldig inspirert av og brukt mye når jeg har komponert. Og ganske seint uti prosessen jeg en film med utrolig fin musikk skrevet av blant annet Alexandre Desplat, som ga meg masse inspirasjon og motivasjon i innspurten av prosjektet.

Slik at det går fra å være musikk til å bli MUSIKK!

Jazzfløytistar er kanskje ikkje det landet har mest av. Henriette Eilertsen har heldigvis teke ansvar, og i vår kom det andre albumet til spacegroove-kvintetten Billy Meier. Høyr “Sounds from Erra” HER!

– Jeg syns at vi begynner å få en slags egen lyd – lyden av OJKOS. Det er veldig gøy å utfordre de satte mønstrene som har blitt etablert. Låtene, eller konseptene, har surret rundt i hodet en stund. Jeg ønsker å både utfordre OJKOS og la de sterke sidene få skinne, i en forhåpentligvis skjønn harmoni. Jeg ønsker at de forskjellige personlighetene får komme fram, og har derfor brukt tid på å finne balansen mellom strukturer lagd av meg og åpne rom som fylles i nuet. Jeg liker best å ikke ha fullstendig kontroll over hvordan det musikalske resultatet blir. Improvisasjon og rom for variasjon tilfører en energi og tilstedeværelse slik at det går fra å være musikk til å bli MUSIKK!

Er det nokre spesielle musikalske referanser, eller idear for den del, som ligg bak denne musikken?

–Jeg har latt meg inspirere av flere som lager og har lagd nydelig musikk. Blant annet Building Instruments, Skadedyr, Colin Stetson og Karoline Wallace for å nevne noen. Og så har jeg skrevet musikken denne vinteren hvor det føltes ut som om klimadebatten fikk et lite løft med klima- streikende barn og Greta Thunberg. Det har gjort klima-angsten min enda verre enn det den i utgangspunktet var, samtidig som jeg tror og håper at dette engasjementet kan dytte oss inn i en optimistisk bølge fylt av handlingskraft for en litt lysere framtid. Dette har jeg bevisst gitt plass til i musikken jeg har skrevet, og det har føltes som en viktig inspirasjonskilde i skriveprosessen.

Konserten med OJKOS er på Victoria tysdag 7.mai klokka 20. OJKOS er musikk som skjer no!

tekst: Torkjell Hovland

Fra forsiden