Nyheter

2019 oppsummert

Østnorsk jazzsenters liv og levnet samlet i årsmeldingen for 2019.

Formålet for Østnorsk jazzsenter er å spre kunnskap om og øke interessen for jazz og beslektede musikkformer. Å spre kunnskap og øke interesse kan gjøres på så mange måter. Forrige årsmøte bekreftet at vi holder frem som vi stevner, og at formålet oppnås gjennom å skape og formidle ny musikk, å sørge for at unge musikere får utvikle sitt talent, samt å drive interessepolitisk arbeid og samarbeide med aktører i det frie musikkfeltet.

Derfor har også 2019 vært et innholdsrikt år med omfattende aktivitet i Østnorsk jazzsenter. Våre prosjekter har nådd nye musikalske høyder – med hensyn til både kvalitet, utbredelse og omfang. I 2019 engasjerte vi til sammen 90 utøvere til store og små oppdrag for våre tre profesjonelle ensembler og fire ungjazzorkestre. Vi har framført musikk av minst 20 komponister og musikkarrangører, og fler enn 125 barn og unge har tatt del i våre ulike talent- og rekrutteringstiltak.

Stort og smått
Østnorsk jazzsenter har levert innhold til store og små festivaler i inn- og utland, til klubber og konsertarrangører i by og bygd, og til aktører som lefler med både smalt og bredt. Like stort som at Oslo jazzensemble (tidl. Ensemble Denada) og Maria Schneider «hace historia en el Jazzaldia» med «un concierto sublime», i følge anmelder Pablo Sanz i avisa El Mundo etter konsert på San Sebastian Jazzfestival i juli 2019, er at 34 unge kormedlemmer fikk lære seg ti evigunge jazzstandards og framføre disse sammen med en sprell levende jazzkvartett for sine klassekamerater på Lilleaker barneskole sørvest i Oslo.

Smalt og bredt
Som kunstform omfatter jazzen både det smale og det brede. I vår familie har vi fest både når det er ti publikummere i salen – og når store festivaler samler flere tusen billettkjøpere. Begge deler er like viktige. I denne sammenhengen er også Østnorsk jazzsenter «bare» ett av mange familiemedlemmer – lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt – som fornyer, foredler og formidler musikken. De fem regionale jazzsentrene bidrar hvert på sitt vis til totalbildet som består av enkeltstående utøvere og skapere, band og ensembler, helårsarrangører og festivaler, musikkpedagoger og jazzutdanninger, organisasjoner og publikum. Jazzsentrene er igangsettere, produsenter og utklekkingsanstalter for nye prosjekter og tiltak. Samtidig legger vi til rette for kontinuitet og langsiktige perspektiver. Det ligger en stor verdi i å la musikalske prosjekter få modnes og utvikles over tid – som for eksempel bandet som i 2020 er kjent under navnet Oslo jazzensemble. (Kjært band har mange navn, og OJ har nå kommet til sitt tredje. Det startet med Norske Store Orkester for jazz i år 2000. Fram til 2008 eskalerte forvekslingene med både leksikon og kullkompani såpass at vi valgte å bytte navn til «Ensemble Denada», etter Helge Sundes komposisjon «Denada» og utgivelsen med samme navn fra 2006.) Det er liten tvil om at et slikt orkesterprosjekt trenger tid. Musikken og komposisjonene, men også samspillet og soundet, forvaltes best når alle parter gis mulighet til å jobbe seg sammen mot et felles uttrykk og et enhetlig sound.

Politikk og sånn
I 2019 har styret og administrasjonen i Østnorsk jazzsenter hatt tett dialog og godt samarbeid med Norsk jazzforum og de regionale jazzsentrene. Særlig har arbeidet for økt offentlig engasjement i de regionale jazzensemblene vært viktig. Videre har konsekvenser av regionreformen og mulig flytting av ansvarsoppgaver på kulturfeltet fra stat til region også vært et tema vi har brukt mye tid på i året som gikk, forhåpentlig ikke helt forgjeves. 

Alle detaljer om virksomheten finnes i årsmeldingen for 2019

Vokalensemblet Oslo 14 framførte Agnes Ida Pettersens bestillingsverk «(un)tethered», med tekst fra Nina Björks bok Lyckliga i alla sina dagar – om pengar og människors värde, på to konserter i 2019. Forhåpentlig blir ikke tilstanden «umulig» beskrivende for det frie musikkfeltet i 2020. Foto: Østnorsk jazzsenter.

Det frie feltet trenger forutsigbare driftsforhold
Når vi nå er halvveis inne i 2020, virker det fjernt å tenke tilbake på og oppsummere normaliteten fra 2019. Store deler av det frie musikklivet har små ressurser å tære på mens vi venter på at samfunnet skal åpne igjen. Alle skjørhetene i det finmaskede nettverket som utgjør musikk- og kulturlivet har blitt synlige, og inntektsbortfallet vil dra beina under mange aktører. Et lite institusjonalisert kunstfelt har mye å tape, og vil trenge mer forutsigbare driftsforhold for å komme tilbake til normalen igjen. Kunstner- og musikkorganisasjonene, med Creo, Norsk jazzforum og Norske konsertarrangører i spissen, har bidratt til å synliggjøre utfordringene og gitt gode innspill til krisepakker og kompensasjonsordninger. Sammen med Njf og de regionale jazzsentrene har Østnorsk jazzsenters administrasjon informert og veiledet arrangører på den forrige runden med kompensasjon for konsertarrangører. Vi forventer at innspillene til nye og forbedrede ordninger blir lyttet til og tatt med i vedtak av reviderte budsjetter på både statlig, regionalt og lokalt nivå.

Oslo, 26.juni
Nina Kongtorp, styreleder Østnorsk jazzsenter

Fra forsiden

Nyheter

Nyt sommarvarmen med AOJO på Salt!

Søndag 21. juni er AOJO - Akershus og Oslo ungdomsjazzorkester tilbake med sin første konsert etter korona-pausen, og dei spelar som aldri før.